Skal Akershus nå målsetningen om å bli et lavutslippssamfunn i 2050, er det viktigste å få ned utslippene fra veitrafikken.
«Regional plan for klima og energi i Akershus» er utarbeidet av Akershus fylkeskommune i samarbeid med kommunene i fylket. Planen er sentral for å nå et lavutslippssamfunn, og ble vedtatt av politikerne i fylkestinget i juni 2018. Den legger føringer for alle offentlige myndigheter og vil få stor betydning for innbyggere og næringsliv. Både stat, fylkeskommunen, kommunene og private aktører må bidra dersom en skal klare å nå klimamålene.
På vei mot lavutslippssamfunnet
I planen heter det at klimagassutslippene i Akershus må reduseres med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1991-nivå, og at Akershus skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Akershus fylkeskommune har ulike virkemidler som skal bidra til å nå målene i planen, disse er ulike støtteordninger knyttet til blant etablering av lademuligheter for elbil og for drift av fyllestasjoner for hydrogen, stimulering til etablering av biogass-stasjoner for tungtransport, og til energiomlegging og miljøvennlig energiløsninger i offentlig bygg. Akershus fylkeskommune finansierer støtteordningene gjennom et klimafond, som i 2019 er på 29 millioner kroner.
Planen viser til fire strategiske satsningsområder innenfor de direkte klimagassutslipp: transport, avfall og avløp, stasjonær forbrenning og landbruk.
– Det meste av utslippene vi har i Akershus kommer fra veitrafikk. Det viktigste for oss er derfor å redusere utslippet fra transport. Akershus har begrenset med industri, men høy byggeaktivitet. Det er derfor viktig at det stilles krav om utslippsfrie byggeplasser. Stasjonære utslipp fra oljefyr og utslipp fra landbruket er også viktig å få ned. De gir allikevel ikke store utslipp sammenlignet med veitrafikken, som uten tvil er den sektoren som gir de største klimagassutslippene. Av de totale utslippene er 70-80 prosent på transport, der har vi et stort potensial for å redusere utslippene, sier Eirik Bøe (V), som er leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune.
Eirik Bøe (V)
Leder av hovedutvalg plan, klima og miljø i Akershus Fylkeskommune
Foto: Akershus Fylkeskommune
De fire satsingsområdene for direkte klimagassutslipp skal ifølge planen reduseres med følgende innen 2030: transport 50 prosent, avfall og avløp 80 prosent, stasjonær forbrenning 90 prosent og landbruk 20 prosent sammenlignet med 1991-nivåene.
Biogass og andre nye energiformer
– Vi har allerede etablert en effektiv kollektivløsning som har høy kapasitet og gir mulighet for å frakte mange reisende. Her spiller Ruter en viktig rolle. En utfordring er at det er store geografiske avstander i Akershus, og deler av befolkningen bor ikke i eller rundt byene. Det jobbes derfor med å tilrettelegge for innfartsparkering ved kollektivknutepunktene og ladestasjoner for el-biler over hele fylket. Det gir folk større frihet til å velge klimavennlige og effektive reiseløsninger. I Akershus kan vi ikke bare sette opp en bom eller stenge for biler. Vi må jobbe med de gode transportløsningene, og finne flere alternativer slik at alle kan velge utslippsfrie og fossilfrie løsninger, sier han.
Blant de nye energiformene som fylkeskommunen ønsker satse på er biogass.
– Gjennom Biogass Oslofjord er aktørene rundt Oslofjorden samlet. Biogass kommer fra kloakk og organisk avfall. Kommunene Asker, Bærum og Oslo jobber med å få på plass produksjon av biogass, men dette er bare en av flere drivstoffløsninger ved siden av batterielektriske kjøretøy. Akershus har vært pionerer innenfor satsningen på hydrogen som drivstoff de siste ti årene. Det har over flere år vært en sterk vekst i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og det jobbes med å få kollektivtrafikken utslippsfri både på buss og på fjorden. Båtene på Nesodden-Oslosambandet blir elektriske til neste år, og Vollen-båten skal også bli mer miljøvennlig, sier han.
Av Marius Morstøl Jenssen, [email protected]
