Grønne tak blir stadig mer brukt, men trendene forandrer seg. I dag går utviklingen i retning av flerfunksjonelle tak som også brukes som oppholdsarealer. Vegetasjonen skal være stedegen.
– Hvis vi ser på grønne tak i et klima- og bærekraftsperspektiv, så tar grønne tak unna betydelige regnskyll og fordrøyer vannet. Det gjør områder med grønne tak mer motstandsdyktige mot oversvømmelser. I bymiljøer vil de grønne takene også bidra til å regulere temperatur, rense omgivelsene og heve nærmiljøkvalitetene, sier Rune Skeie som er landskapsarkitekt, planlegger og økolog ved avdeling for Plan & urbanisme i Asplan Viak AS.
Rune Skeie
Landskapsarkitekt, planlegger og økolog, avdeling for Plan & urbanisme, Asplan Viak AS.
Foto: Jostein Sundby
I etterkrigsårene er det bygd ned mange verdifulle grøntområder i våre byer og tettsteder. De grønne takene kan være et av tiltakene for å bringe naturen tilbake i form av verdifulle grønne lunger, hyggelige oppholdsarealer, men også gi gode levekår for ulike insekter og fugler.
Et bredt samarbeid
– For tiden har vi flerfaglige drøftinger om hvordan vi kan konstruere tak som absorberer mer vann og hvordan vi kan kombinere det med solcellepaneler og vegetasjon. Vi har også kontakt med utdanningsinstitusjoner, Naturhistorisk museum og planteprodusenter for å drøfte og utvikle konsepter for bruk av stedegen vegetasjon, fortsetter han.
Takene må bygges opp med et vekstmedium, og bygget må derfor dimensjoneres til å tåle litt mer last enn for eksempel ved bruk av et lett sedumtak. Nødvendig jorddybde kan gå ned til en meter på det meste.
Jeg synes det er spesielt spennende å se på ulike løsninger for de grønne takene, og kanskje særlig med tanke på hvordan vi kan bruke takene som virkemiddel for å ta vare på naturmangfoldet og vekstene som er i ferd med å dø ut.
– Da kan vi for eksempel plante busker og strandvegetasjon som er karakteristisk for det kalkrike Oslofjord-området. Det vi forventer, er at takene vil tiltrekke seg ulike insekter og fugler som lever i områder med slik vegetasjon. Hvis vi kombinerer dette med oppholdsarealer på takene, så kan man stå på taket og nesten få en følelse av å befinne seg i strandsonen, sier Skeie.
Solceller, ved og småstein
Det eksperimenteres også med å bruke solceller og ved på takene. Dødt edeltrevirke vil tiltrekke seg insekter som vil flytte inn. I tillegg lages det en del åpne områder med sand og småstein som også vil tiltrekke seg en del jordlevende insektarter.
– Tak representerer ofte store uutnyttede arealer, men det er en trend at takene i større grad blir tatt i bruk nå enn for kun få år siden. Jeg arbeider også som BREEAM-økolog, noe som medfører at jeg gir føringer, følger opp og kontrollerer biologisk mangfold i enkelte BREEAM-prosjekter. Tiltakshaver får en ganske stor poengsum for å ivareta og utvikle verdifullt naturmangfold. Det er også en trend at utbyggere strekker seg etter dette, samtidig som de vil ha flerfunksjonelle tak, sier han.
Riktige arter
Artene som brukes på grønne tak, må ikke utgjøre en økologisk risiko etter norsk svarteliste, og bør være økologisk risikovurdert.
– Det betyr at dersom det tas inn nye arter, bør det først undersøkes hvordan de kommer til å påvirke den norske naturen. Jeg synes det er spesielt spennende å se på ulike løsninger for de grønne takene, og kanskje særlig med tanke på hvordan vi kan bruke takene som virkemiddel for å ta vare på naturmangfoldet og vekstene som er i ferd med å dø ut. Det vil være med på å berike nærområdene, og derfor er dette veldig gode tiltak, for det handler om å bringe naturen nærmere menneskene, og det er bra, sier Skeie til slutt.
