På Lillestrøm har de ambisjoner om å ta en stor andel av veksten i Osloregionen og bli nummer 2-byen på Østlandet. Den gode byutviklingen skal sikres ved hjelp aav nye samhandlingsmåter.
Kunnskapsbyen Lillestrøm er en medlemsorganisasjon som ble etablert av Skedsmo kommune for 14 år siden og består av 120 forsknings-, teknologi-, utdannings- og næringsvirksomheter. Bakgrunnen var at de så et stort behov for å bedre samhandlingen.
Ny kultur
– Gjennom denne organisasjonen har vi gjennomført ulike prosjekter og møteplasser for å utvikle relasjoner mellom næringslivet og det offentlige. Skedsmo kommune har vært en drivkraft i dette. Jeg tror nemlig vi må komme litt vekk fra den modellen som er vanlig i dag, der hver og en private aktør enkeltvis går til et arkitektkontor og får planer som leveres til kommunen. Vi snakker nesten ikke sammen før vi omtrent har kommet i mål med prosjektene, og denne måten å jobbe på må vi bort fra, sier administrerende direktør Anita Orlund i Kunnskapsbyen Lillestrøm.
Anita Orlund
Adm. direktør i kunnskapabyen Lillestrøm. Foto: Kunnskapsbyen Lillestrøm.
I Lillestrøm ønsker de å etablere en ny kultur for hvordan man skal utvikle og bygge fremtidens by basert på flere samhandlingsarenaer for å planlegge en by som både blir bra for utbygger og for bymiljøet.
– Vi vil at utbyggeren sammen med både kommunen og befolkningen kan se at de nye byggene blir mer enn bare bygninger, men at de er med på å skape attraktivitet i byen, byliv og et levende bymiljø hvor det er godt å leve og spennende å bo. Vi vil nemlig bort fra disse stengte førsteetasjene. Personlig synes jeg at Barcode i Oslo er flott å se på, men etter klokka fire er det ingen der. Sånn skal vi ikke ha det i Lillestrøm, sier Orlund.
Visjoner
Lillestrøm har noen store fortrinn som kan bidra til en fremtidig vekst både i innbyggertall og i bedriftsetableringer. Det første er beliggenheten med nærheten til Oslo. Den gode kommunikasjonen mot hovedstaden og nordover mot Gardermoen og Mjøsbyene på bane og med E6 som passerer bare et steinkast unna er to andre store fortrinn for byen. For det tredje har de godt med arealer som kan brukes til fremtidig utvikling.
– Mye ligger til rette for at vi kan ta en svært stor andel av den veksten som kommer i Osloregionen de nærmeste årene. Hvis vi skal gjøre dette på en fornuftig og fremtidsrettet måte, er det helt essensielt hvordan vi planlegger dette, og da må vi gjøre det annerledes enn slik vi har gjort til nå, forklarer hun.
Med næringslivet på laget
– Vi har innsett at næringslivet er helt avgjørende for å få til en fremtidig vekst og utvikling. Hvis næringslivet er med på vår måte å planlegge og samhandle på, ønsker vi at de skal få igjen for det. Tenker de sitt bygg som en del av helheten i byen og viser at de tenker gode bymiljø inn i sine egne planer, skal det også være enklere å for eksempel få bedre utnyttelsesgrad på tomtene enn om de bare skulle planlegge ut fra sine egne behov, sier Orlund.
Korte- og langsiktige planer
Prosjektene som er på planleggingsstadiet og som skal igangsettes eller gjennomføres i løpet av de to til tre neste årene på Lillestrøm, vil gi et sted mellom 4000 og 4500 nye arbeidsplasser.
– Næringslivsaktørene ser Lillestrøm på en ny måte enn før. Interessen øker fordi man ser at her er det potensial og strålende beliggenhet. Da er det flere som ønsker å være med på å utvikle dette spennende urbane miljøet, avslutter Orlund.
Av Tom Backe, [email protected]
