Vent litt med å snakke om den skremmende rapporten FNs klimapanel la fram i oktober i fjor. La oss heller ikke gå inn på forskjellen mellom 1,5 grader global oppvarming eller 2 grader, eller at verdens isbreer smelter i rekordfart, havnivået stiger og uerstattelig natur går tapt hver dag.
Vi trenger ikke gå inn på fakta om at å stanse farlige klimaendringer krever en historisk snuoperasjon. Dette har du hørt før. Men merk deg dette: klimaet er i endring. Verdens byer er i endring.
Oslo er i endring, og byens innovative grønne løsninger og ambisiøse strategi blir lagt merke til. Over hele landet trykkes det på gasspedalen for tiltak og ambisjoner, inspirert av miljøhovedstadsåret 2019. Det er helt fantastisk!
For stadig flere av oss bor i byer, og Oslo er blant byene i Europa med raskest voksende innbyggertall. I 2030 antas det at Oslo vil ha cirka 30 prosent flere innbyggere enn i dag. Det betyr at byen må bygge tettere og høyere, samtidig som det vil bli mer ekstremnedbør og høyere temperaturer.
Bygging av flere boliger kan føre til økte utslipp, og nye tette flater kan gjøre byen mer sårbar for klimaendringer fordi den naturlige dreneringen i byen reduseres.
Det er derfor Oslo kommune jobber med en ambisiøs klimastrategi som også skal sørge for at byen blir en klimarobust nullutslippsby, altså at byen i størst mulig grad skal tåle de uønskede konsekvensene av klimaendringene, samtidig som vi slutter å slippe ut klimagasser.
Klimarobust nullutslippsby
Og hva innebærer det å bli en klimarobust nullutslippsby? Utvikling av grønne arealer i byen som effektivt håndterer overvann, er et sentralt virkemiddel. Klimavennlige bygge- og anleggsplasser uten klimautslipp er et annet. Det samme er klimavennlige reiseformer som kollektiv, sykkel, gange og bruk av elbiler. Det å verne Marka, restaurere myr, samt bevare kantvegetasjon langs elver og bekker, gjør byen mer klimarobust fordi tiltakene demper effekten av stor avrenning ved nedbør og snøsmelting.
Selv om klimaendringene er globale, er det store lokale variasjoner. I Oslo har klimaet blitt nesten to grader varmere og 18 prosent våtere det siste hundreåret, og det har blitt mer ekstremvær. Fortsetter utslippene som i dag, vil de globale klimaendringene føre til at gjennomsnittstemperaturen i Oslo øker med 3-6 grader mot 2100. Nedbøren vil øke med 5-30 prosent i samme periode. Økt temperatur og økt nedbør påvirker naturen, husene og byen vi bor i.
Oslos fremtidige klimautfordringer er:
- Mer nedbør: Kraftige og intense regnskyll som gir utfordringer knyttet til overvann og urbane flommer.
- Elveflommer: Kraftige regnskyll kan føre til at elver og bekker flommer over.
- Skred: Ekstremvær kan utløse skred i områder med skredutsatt terreng.
- Havnivåstigning: Innen 2100 vil vannstanden kunne være 47 cm høyere enn i dag, noe som vil øke utfordringene med stormflo, oversvømmelser og bølgeskader langs fjorden betraktelig.
- Hetebølge og tørke: Lengre og mer intense perioder med høye temperaturer kan føre til blant annet stor skogbrannfare.
- Fukt og råte: På grunn av varmere og våtere klima vil råtefaren i Oslo øke, noe som særlig vil kunne gå ut over byens trebebyggelse.
- Holke og null grader: Mildere vintre kan føre til temperaturer rund null grader som fører til hyppig isdannelse, våt og tung snø og andre utfordringer blir vanligere, i hvert fall fram til vintrene blir så varme at temperaturen sjeldent vil gå under frysepunktet.
- Kortere snøsesong: Den langsiktige trenden er betydelig reduksjon i snødekke, og snøsesongen vil i gjennomsnitt kunne bli 2-4 måneder kortere.
Ingen annen kommune i Norge kan skilte med et større antall plante- og dyrearter enn Oslo. Årsakene til det er det gode og varme klimaet innerst i fjorden, kalkforekomstene i grunnen, og pleie og skjøtsel av kulturlandskapet gjennom 1000 år. Oslo er også tilholdssted for mange arter som er truet av utryddelse i Norge. Ennå vet vi lite om hvordan klimaendringene vil påvirke naturmangfoldet i byen vår, men det er en viktig oppgave å klimaovervåke naturen. En artsrik og mangfoldig natur gjør Oslo mer robust, og legger grunnlag for tilgang på rent drikkevann og mat for byens befolkning.
Mye å ta tak i
Det er mye å ta tak i, men jeg er en klimaoptimist. For det er fortsatt mulig å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen. Oslo er allerede godt i gang. Hvis vi kan utvikle løsninger andre byer kan ta i bruk, har vi gjort en innsats langt utover det vi har direkte ansvar for. Hvis vi kan bygge boliger, idrettshaller og skoler uten klimautslipp er det kunnskap andre byer kan dra nytte av.
Det skjer mye i byer verden over. Kinesiske byer ligger foran og noen av dem har kun elektriske busser som ikke forurenser verken bylufta eller klimaet. Nye byer bygges i rekordfart. Innen 2050 vil det bo 2,5 milliarder flere mennesker i byer i verden. Det betyr at det hver uke skal bygges en by tilsvarende 1,5 millioner innbyggere. Disse må bygges klimarobuste og uten utslipp, om vi skal unngå farlige klimaendringer. Det grønne skiftet skjer i byene.
I år er Oslo europeisk miljøhovedstad, og har dermed en ekstra mulighet til å vise fram våre løsninger. Vi skal vise vei og løfte frem mennesker og miljøer som med sin innsats og sin kreativitet bidrar til et bedre og mer klimavennlig byliv.
Av Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten, Oslo kommune
