Konseptet «Spark» vil revolusjonere nybygging av datasentre til å bli urbane, grønne og bærekraftige.
I dag er omtrent ni millioner datasentre bygget og plassert perifert utenfor byer. Disse datasentrene krever enorm plass, er ekstremt energikrevende, og majoriteten drives på kullkraft. Innen 2025, vil en femtedel av verdens energiressurser, ifølge amerikanske forskere, utgjøre forbruket til datasenter-industrien, noe som er svært alarmerende. For å sikre at fremtidens byer blir grønne og smarte, har det norske selskapet MIRIS utviklet et konsept som fremstår som både revolusjonerende og banebrytende i et globalt perspektiv.
MIRIS er ikke som andre eiendomsutviklingsselskaper. Selv om de startet med tradisjonell eiendomsutvikling, har de gjennom en teknologidrevet ledelse sett store muligheter i å satse på globale vekstsektorer, der teknologi og innovasjon kan gjøre en forskjell.
Drar miljøaspektet langt
— For å sikre bærekraftig utvikling, har vi sett muligheter for å implementere ny teknologi i eiendomsbransjen. Med fokus på globale vekstsektorer som økoturisme, datasenterindustri og digitalisering av eiendom, har vi valgt tre sektorer som vil sementere vår fremtid, sier Patrik Hagelin, direktør for forretningsutvikling i MIRIS.
— Vi er i en tidsepoke der det som ikke er grønt blir ulønnsomt og uinteressant. Vår erfaring viser at når vi øker miljøambisjonene, oppnår vi en helt annen interesse, og får noen ganske spennende effekter, legger han til.
Svart er det nye grønt
Som følge av den massivt økende turismen, spesielt i Nord-Norge, har MIRIS satset på økoturisme gjennom deres hotellkonsept «Svart», som skal åpne dørene i 2022. Økoturisme handler om å tenke grønt på alle plan og å gjennomføre prosjekter hvor helheten tilfører en ny dimensjon av attraktivitet.
— Dette vil bli det aller første energipositive hotellkonsept, bygget ved polarsirkelen med utsikt over Svartisen og den arktiske naturen som omringer hotellet. En skulle kanskje tro at et 15 000 kvadratmeter stort hotell ved en nasjonalpark ville motta enorm motstand, men vi har i stedet opplevd et stort lokalt engasjement, grunnet vår miljøprofil. Som følge av den globale eksponeringen Svart har fått, har vi også mottatt enormt mange henvendelser fra ulike aktører, som alle ønsker å ta del i denne reisen, forteller Hagelin.
Svart vil med den unike posisjonen også bli verdens første Powerhouse-hotell i arktisk miljø. Hotellet har fått global omtale på alle verdens språk, og Hagelin forteller at den positive tilbakemeldingen og engasjementet ga dem en god porsjon selvtillit da de skulle lansere Spark.
«Spark»
For å kunne bli kalt et Powerhouse kreves det at; all energi det tar å produsere byggematerialene, å transportere materialene, å bygge, å vedlikeholde bygget gjennom en syklus på 60 år med tilhørende reparasjoner og renoveringer, samt all energi det tar å rive bygget, ikke overstiger den bærekraftige energien bygget selv klarer å generere.
— Det var dette hotellet som gjorde oss oppmerksomme på hvor ufattelig bra ting faktisk kan gå om man bruker de rette bærekraftige løsningene. Likevel skjønte vi at konseptet Spark i seg selv ikke vil klare å være et Powerhouse, da det kommer til å bli altfor energikrevende. Vi ønsket derfor å utfordre Powerhouse-alliansen, og sette konseptet vårt i en større kontekst der datasentrene mottar strøm fra byen gjennom solcellepaneler og andre miljøtiltak, og i tur gir varme tilbake til byen.
POWER City
Lyseparken i Os kommune var inspirasjonskilden til den første mulighetsstudien for konseptet, og skal ifølge Hagelin ikke bare bli et Powerhouse, men en «Power City» med selvforsynt energi, samtidig som det reduserer energiforbruket sammenliknet med ordinære datasentre med over 50 prosent. Mulighetsstudien ble gjennomført i samarbeid med blant annet Os kommune, Nokia, BKK, Siemens og Powerhouse-alliansen.
— Datasenteret fremstår som hjertet i byen, omringet av områder med boliger som er optimalisert for å høste mest mulig solenergi. I umiddelbar nærhet finner du industri, næring, sykehus, barnehager og skoler – egentlig alt som trengs i en by. Der andre datasentre blir plassert langt unna, og i fjellhaller med piggtråd rundt, har vi lekt med mulighetene for å gjøre datasenteret til en attraksjon og et møtepunkt, med et eget svømmeanlegg. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser, fortsetter Hagelin.
I motsetning til kryptovaluta-datasentrene som har mottatt subvensjonert grønn strøm, og tatt verdiene de skapte ut av landet, skal de nye urbane datasentrene gi noe tilbake til byen og kommunen, samt sørge for lokal bærekraftig verdiskapning.
— Vi skal ikke komme inn som en konkurrent, men heller en aktør som kan komplettere lokale krefter og gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Gjennom vårt arbeid sammen med kommuner, lokale utviklere og næring, skal vi legge til rette for smarte byer, og attrahere nye arbeidsplasser og ny industri, noe som er – og alltid har vært – vår målsetting.
Patrik Hagelin
Direktør for forretningsutvikling i MIRIS
Foto: MIRIS
Edge Computing
Spark handler om Edge. Mindre datasentre som skal ligge så nær brukerne som mulig. De nye teknologiene som vil skape morgendagens arbeidsplasser krever compute med lav latency. Gaming, streaming, selvkjørende biler og busser, smarte byer og IoT er noen av grunnene til behovet for lokal kjapp data. Ifølge selskapet var markedet for Global Edge Computing på 70 milliarder kroner i 2017, og er forventet å øke til 175 milliarder norske kroner innen 2026.
— Vi skal bygge datasentrene på en helt annen måte, og på en mye mer energieffektiv måte enn tidligere. Datasentrene som i dag bygges i Asia og USA drives ofte av kullkraft, fordi de ikke har tilgang på grønn strøm. Dette gjør at de må ta til takke med fossilt brensel, noe som ikke kan fortsette. Våre datasentre blir kompakte og kraftfulle, og vil ta lite plass slik at det blir økonomisk mulig å bygge dem i byer. Og det geniale med å bygge datasentrene sentralt, er at det blir mulig å anvende varmen de produserer til noe, legger han til.
Væskekjølte servere
MIRIS er i dialog med flere spennende aktører for å realisere konseptet sitt, og har signert en samarbeidsavtale med Nokia. Snøhetta har designet en skalerbar kompakt datasenter-modul, mens Asplan Viak, Skanska og Miljøstiftelsen Zero alle har sin del i det som kan bli et paradigmeskifte innen datasenter-industrien.
— Alle som har bygget datasentre vil kunne konkludere med at våre servere står altfor tett, da de står oppå hverandre. Ordinære datasentre ligger ofte lang unna, og har derfor utfordringer med å regenerere varmen de produserer. De er normalt luftkjølte, og blåser varme rett ut i luften. MIRIS bruker i stedet det aller nyeste innen væskekjølte servere, som kjøler 1400 ganger bedre enn luftkjølte servere. Vi skal posisjonere oss som en ledende edge compute-aktør som vil levere grønn data til smarte byer, og vi starter med Norge. Dette gjør vi sammen med aktører som virkelig vet hva de driver med innenfor sine fagområder, avslutter Hagelin.
Av Andreas Aguilera Myrvold
