Flere endringer er gjennomført i Oslo sentrum for å tilrettelegge for byliv og prioritere gående, syklister og kollektivreisende fremfor privatbilen.
Kommunen har fjernet gateparkeringsplasser, innført et nytt kjøremønster, etablert en ny gågate, utvidet fortau, lagd sitteplasser, med mer.
Omdisponering av gategrunn fra biltrafikk til byliv skjer over hele verden, for å skape mer attraktive og levende byer og sentrum, øke bylivet og sosiale interaksjoner, samt redusere trafikkmengder, klimagassutslipp og luft- og støyforurensing. Endringene i Oslo har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og mange ser til Oslo for inspirasjon. Også her hjemme har diskusjonene vært mange, blant annet om redusert biltilgjengelighet bidrar til økt byliv eller om flere velger andre destinasjoner og at endringene dermed påvirker handel og byliv negativt. Andre relevante diskusjoner omhandler hvordan og for hvem gaterommet skal disponeres og prioriteres.
Reiseatferden er uendret
Gjennom spørreundersøkelser har TØI undersøkt tilpasninger, effekter og konsekvenser av endringene i sentrum i perioden 2017-2019. Reiseatferden på reiser til sentrum er ikke endret. Dette kan skyldes allerede høye kollektivandeler og at få ble rammet av redusert biltilgjengelighet. Gang- og sykkelandelene er også høyere enn bilandelene. Det har blitt noe vanskeligere for besøkende å finne parkering og å kjøre bil i sentrum, men fortsatt bruker de fleste under fem minutter på å parkere.
De som bruker sentrum er der ofte, og dette er uendret. De som går og sykler er der mest. De fleste synes det er svært lett å komme seg dit og dette har forbedret seg de tre årene som er undersøkt. Til tross for omfattende gatearbeider i perioden har det blitt bedre å være fotgjenger i sentrum, og flere setter pris på gågater og bilfrie områder i 2019 enn i 2017.
Færre biler i sentrum
Endringene har medført færre biler i sentrum. Likevel er det mange som svarer at de ikke setter pris på biltrafikken der. Noen uttrykker misnøye med innførte bilrestriksjoner, men andelen er vesentlig lavere enn de som mener at biltrafikk og parkerte biler fremdeles er et problem.
Resultatene viser at å tilrettelegge for byliv og prioritere gående, syklister og kollektivreisende fremfor privatbilen, kan gjøres uten store negative effekter og konsekvenser. Men de som leverer varer i sentrum var veldig misfornøyd både før og etter at endringene fant sted, og varelevering må gis særlig oppmerksomhet når slike endringer gjennomføres.
Av Oddrun Helen Hagen og Aud Tennøy, Transportøkonomisk institutt
