Lineære bruk-og-kast-byer verden over sluker 70 prosent av våre naturressurser, produserer 50 prosent av avfallet og 80 prosent av klimagassene. Det skal vi endre på. Sammen. Om vi kaller det klimanøytralt, sirkulært, bærekraftig eller smart er ikke så farlig. Det viktigste er hva små og store byer gjør i praksis. Og her er noen forslag fra oss i FutureBuilt.
Solcellene kommer. Snart får du dem integrert i hva som helst; fortau, takpapp, fasader, og til og med klærne dine. Det er egentlig ingen grunn til ikke å benytte solceller der det er mulig, og særlig der solcellene kan erstatte andre materialer. Lokal, fornybar energi er bra (uansett om enkelte aktører i kraftbransjen hevder det motsatte, fordi det er slitsomt å utvikle nye forretningsmodeller.) Men det handler om å bruke solcellene lurt. Å rive ned gjerdene og designe dem inn i smarte mikro-nett som gjør det mulig å dele med naboen. Å kombinere med effektstyring og energilagring, og lokale (fjern)varme-løsninger, som både bør ha passe lav temperatur og tredjepartsadgang. Varmepumper mot grunn og vann er best. Vi bør egentlig slutte å brenne ting, dersom vi ikke har CO2-fangst.
Tydelige krav
Men energibruk er egentlig ikke den største utfordringen. Når vi nå har lært oss å bygge nær-null og plussenergibygg og -områder, er det materialbruken som står igjen som den store synderen. Og hvis vi skal henge bjella på katten, så er det betongbransjen som må ta hovedansvaret her. Den står for dobbelt så store utslipp som hele den globale flyindustrien – og det var før koronakrisen. For å hjelpe bransjen med omstillingen må nå alle utbyggere, både kommunale, private og statlige, være tydelige i sine bestillinger: «Vi godtar fra i dag ikke noe annet enn lavkarbon-betong klasse A. Neste år vil vi kun bestille ekstrem-lavkarbon-betong (ja, det finnes i markedet og er ikke mye dyrere), og: Hei Norcem og Erna! Vi betaler gjerne de 100 kr/m2 i merkostnader som fullskala CO2-fangst i Breivik koster. Slutt å snakke. Bare gjør det. Ellers bygger vi alt i tre.»
Vi har bare sett begynnelsen
Men vi har også et annet ess i ermet. Tenk deg at byen allerede er bygget. Framtiden handler mest av alt om å ommøblere. Å ta vare på det vi har, flytte rundt på byggeklossene og skape enda bedre kombinasjoner. De første sirkulære bygg-pilotene er under realisering. Neste skritt er å skalere opp og få på plass en fysisk-digital infrastruktur for «urban mining» og sømløs omsetting av både brukte bygg og byggevarer. Bransjen jobber allerede med løsninger for dette. Alt kommunene trenger å gjøre er å diskutere høyt et generelt riveforbud, og utbyggerne kan sende brev til DiBK og be dem rydde opp i regelverket. Så, blir det fart på sakene.
Vi har bare sett begynnelsen på de sirkulære løsningene for byer. De første klimanøytrale og sirkulære tomatene (produsert på matavfall) er allerede i butikkene. Og lokale kretsløp som erstatter milevis med lekke kloakkrør og forvandler dritt til gull (og til kortreist rabarbra og klasetomater) er på tegnebordet. Men hva med å tenke virkelig store kretsløp og designe klimapositive og sirkulære landskap som slutter karbonkretsløpet? Vi tror det er mulig. Stikkord: Regenerativ landskapsskjøtsel og biokull. Og vi skal vise deg hvorfor – og hvordan, på FutureBuilts frokostmøte XL, den 9. juni med tema «Sirkulære byer».
Av Stein Stoknes i FutureBuilt
