Liv Kari Skudal Hansteen
Adm. dir. Rådgivende ingeniørers forening (RIF)
Hva skal til for å skape en bærekraftig by?
For å skape bærekraftig byer er det avgjørende å ha en helhetlig tilnærming fordi det omfatter både miljømessige, økonomiske og sosiale forhold. Allerede i den såkalte Brundtland- rapporten fra 1987 ble det pekt på viktigheten av å få byene mer bærekraftige. Da handlet det om å få dekket innbyggernes grunnleggende behov for trygghet, boliger, energi, transport, ren luft og rent vann. Mange av disse behovene er dekket i vår del av verden, men det betyr ikke at vi er i mål. Byene må både begrense og tilpasse seg klimaendringer. Byene må ta bedre vare på kultur- og naturarven og skape tilgjengelige grøntområder og trygge offentlige rom. Forfallet i offentlig bygninger og infrastruktur må snus, det må sikres bedre luftkvalitet, bærekraftige transport og bedre sikkerheten for de som ferdes på og langs veiene. Dessuten er det viktig at byene iverksetter et helhetlig system for risikostyring og katastrofehåndtering.
Hvilke tiltak kan byggherren gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn?
Selve bestillingen byggherrene gir til leverandørene er helt sentralt for å få til et bærekraftig samfunn. Det at byggherren setter tydelig prosjektmål på bærekraft som leverandørene blir målt på, er viktigst. Ellers er det viktig at byggherrene legger vekt på tidlig/designfasen. Det er da en kan gjør påvirke plassering, massebalanse, utforming og design. Andre råd er:
- Stille FDVU-krav om å integrere materialers utslippsdata i de digitale modellene
- Gjøre grundige vurderinger av miljø- og klimakonsekvenser før bygg rives
- Måle utslippsdata fra alle byggeprosjekter og gi offentlig tilgang til målingene
- Bruke øremerkede prosjektmidler til grønne produkter og løsninger
- Belønne bruk av klimavennlige materialer ved å gi en prissatt konkurransefordel pr tonn CO2 i offentlige anskaffelser
- Stille kvalifikasjonskrav til næringen som sikrer høy klimakompetanse i tiltakene
Hva vil konsekvensene bli dersom man ikke tar byutvikling og klima på alvor?
Byene står for 75 prosent av alle klimagassutslipp. Det derfor det er så viktig å fokusere innsatsen inn mot byene for å redusere klimaavtrykket ellers kommer ikke Norge eller verden i mål med Paris. Det fleste byene i Norge er kystbyer. Mange av byene har til nå ikke tatt tilstrekkelig høyde for havstigning. Kommune- Norge kan heller ikke fortsette å systematisk underbudsjettere bevilgninger til vedlikehold. Ikke bare går det utover tjenestilbudet til innbyggerne, men gir dyrere reparasjoner. Regningen havner uansett til innbyggerne enten i form av økt forsikringspremier eller høyere offentlig avgifter eller skatter. Det er derfor bedre å være føre- var enn etter snar.
Tlf: +47 228 53 575 / Mail: [email protected]
Johannes Goa Ludvigsen
Leder Samfunnsplanlegging, Sweco
Hva skal til for å skape en bærekraftig by?
Først og fremst handler det om byens identitetsmarkører. I et nabolag som har en kulturell og sosial historie, finnes det gode krefter som vi må involvere og ta vare på når vi planlegger for noe nytt. Vi må også forstå at det å fornye uten å ta hensyn til det som var, kan skape motsetninger og på sikt ødelegge mangfoldet. I Sweco jobber vi aktivt for at alle stemmer skal bli hørt, noe som er en forutsetning for å ta vare på identiteten i et område.
Så handler bærekraft selvfølgelig om å redusere ressursbruk. Flere bør kunne bo, arbeide og gå på skole uten å være avhengig av bil. En bærekraftig by er kortreist og basert på gjenbruk og deling. Det er også et aspekt til, nemlig biologisk mangfold. Vi må åpne for blågrønne strukturer og gjenopprette det biologiske mangfoldet. I Sweco jobber vi helt konkret med å reetablere natur, og det tror jeg vi vil se mer av i fremtiden.
Hvilke tiltak kan byggherren gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn?
Noe vi setter stor pris på fra våre kunder er nysgjerrighet. Som Europas fremste fagmiljø innenfor bærekraftig samfunnsutvikling, sitter vi på mye kunnskap om morgendagens løsninger. Det er ikke alltid disse løsningene etterspørres i utgangspunktet, og da er det vår jobb å vise hvordan vi kan skape merverdi for kundene våre ved å tenke bærekraftig.
For eksempel har vi planlagt en ny bydel sju kilometer utenfor Drammen der innbyggerne klarer seg fint med sykkel og kollektiv transport, og noen få delebiler. Utbyggeren slapp å bygge store garasjeanlegg under bakken, og vi kunne heller prioritere grøntarealer og gode fellesområder. Dette fikk vi til fordi byggherren satte ambisiøse mål og var nysgjerrig på hva som var mulig.
Hva vil konsekvensene bli dersom man ikke tar byutvikling og klima på alvor?
Sosiale ulikheter og utenforskap kommer til å øke om vi ikke tar vare på mangfoldet. Når du bygger nytt, som for eksempel i Bjørvika, er det i seg selv positivt. Folk flytter inn og tar byen i bruk. Det som kan være utfordrende, er at disse boligene ikke er tilgjengelige for alle. Folk som bodde i Gamlebyen og hadde sin jobb i nærmiljøet, må kanskje flytte ut av byen eller de får en lengre reisevei til arbeidsplassen. På den måten kan en by miste sin identitet. Jeg mener at vi må legge til rette for en by som huser flere funksjoner, også produksjon. På den måten skaper vi en sosialt bærekraftig by.
Når det gjelder klima, står vi allerede midt i store klimaendringer. Det er blitt våtere, havene stiger og vi opplever mer ekstremvær. I fremtiden kommer vi til å måtte gjøre store investeringer i anlegg som kan håndtere for eksempel overvann. I Sweco jobber vi allerede mye med klimatilpasninger, også når vi utvikler byene våre. Vann kommer til å bli en større del av bybildet, noe som ikke bare er negativt. Tenker vi smart, kan vannet føre til et mer mangfoldig byliv og større biologisk mangfold.
Arnkell Jonas Petersen
Prosjektutvikler/Seniorrådgiver, Erichsen Horgen
Hva skal til for å skape en bærekraftig by?
Bærekraft har mange dimensjoner, og omfatter i byutviklingssammenheng minste sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft. En god byutvikling møter alle tre, og det ligger i saken at dette er en krevende oppgave. Det er gjort mye godt på byutvikling, mange foregangsområder, men hittil er byutvikling for det meste preget av god vilje og interesseområder til de som bidrar til utformingen heller enn en systematisk fremgangsmåte.
Historisk ser vi at tiltak som er gjort med god vilje fører til uante konsekvenser, et eksempel på dette er sterk utebelysning som er blitt tilknyttet til bl.a. naturmangfold, sovevansker og fedme. Byutvikling påvirker mennesker og miljø i lang tid fremover, og det er derfor full grunn til å være ydmyk når en utformer våre omgivelser.
En mer strukturert prosess må til hvis vi skal klare å holde fokus på alle de relevante dimensjonene og underemner. Det finnes flere gode eksempler på dette, fremst kanskje Doughnut Economics som er fremmet av Kate Raworth.
Hvilke tiltak kan byggherren gjøre for å bidra til et mer bærekraftig samfunn?
Jeg vil oppfordre byggherrer til å se til de som går foran på metodeutvikling, og følge i deres spor. Ikke sette forkjærlighet til enkelte sexy tiltak som fremmes på bekostning av en helhetstanke. Vi må tilstrebe å se områder i et makroperspektiv. Hvordan kan man ellers ta hensyn til faktorer som samfunnssammensetning, klimagass, havmiljø, bruk av overvann i bybildet, bymiljø, sol på uteområder, dagslys i bygg m.m.
Se til arbeidet som Hav Eiendom legger i nå med prosjektet D.E.I.G. hvor de sammen med FutureBuilt, NGBC, m.m. tester og tilpasser Doughnut Economics til norske forhold. Dette er utrolig spennende å få lov til å være med på, og se bli til.
Hva vil konsekvensene bli dersom man ikke tar byutvikling og klima på alvor?
Konsekvensene av lite vellykket byutvikling er mangslungent, omfatter alt fra enkelt målbare indikatorer som klimapåvirkning til mer diffuse faktorer som om byen vår er god å leve i og at det samfunnet vi har med andre mennesker beriker oss.
Det er enkelt i disse dager å se konsekvensene av de klimamessige utfordringene som står foran oss, men det er enkelt å gå seg vill og møte disse på bekostning av de mindre målbare konsekvensene. Det hender også at klimakonsekvenser brukes som skalkeskjul for en byutvikling som går klart på bekostning av bymiljø, bokvalitet, helse og velvære. Og konsekvensene av dette ser vi potensielt sett ikke før om en generasjon, eller to.
Tlf.: +47 456 93 271 / Mail: [email protected]
