Tradisjonelt har byggeprosjekter vært investeringsfokuserte, men nå er vi blitt mer oppmerksomme på klima- og miljøutfordringene. I dag er trenden også å tillegge de sosiale merverdiene større vekt.
Bevisstheten rundt klima- og miljøspørsmål har endret seg mye de siste årene. Kunnskapsutviklingen har ført til endret regelverk, og klima og miljø har blitt et selvfølgelig fokus i byggeprosjekter.
Egil Skavang
Administrerende direktør, Arkitektbedriftene
Foto: Trine Hisdal
– Ny kunnskap, forskning og utvikling har blant annet ført til at vi har fått plusshus som produserer mer energi enn de forbruker, og tettere byutvikling med fokus på arealeffektivitet. Det er også mer fokus på bærekraftige materialer, for eksempel tre med lavt utslipp. Gjenbruk, transformasjon og sirkulærøkonomi er også nøkkelord, og i fremtiden vil bygg planlegges med tanke på hvordan de kan tas fra hverandre og komponentene brukes på nytt. Alt dette krever både økt kompetanse og innovasjonsevne i alle ledd, sier Egil Skavang som er administrerende direktør i Arkitektbedriftene.
Bærekraftig tilnærming
I dag har det også blitt mer vanlig å ta hensyn til hele byggets levetid. Da tillegges blant annet drifts-, forvaltnings-, og vedlikeholdskostnader mer relevans.
– En slik tilnærming er langt mer bærekraftig. Når man tar hensyn til drift og vedlikehold allerede under planleggingen, blir gjerne det totale regnestykket bedre enn om man bare er opptatt av selve investeringen. Dessuten når man ikke bærekraftmål uten at verdien bygget tilfører samfunnet tas med i regnskapet, fortsetter han.
Arkitektur skaper verdi
Arkitektbedriftene har derfor i prosjektet «Arkitektur skaper verdi» samlet prosjekter som viser hvordan arkitektur kan skape betydelige sosiale, miljømessige og økonomiske effekter for oppdragsgiver, bruker og samfunn. De ulike prosjektenes mål og verdiskapning har blitt kartlagt sammen med byggherrer, brukere og driftere, i tillegg til de ansvarlige arkitektene.
– I tillegg til arkitektkompetansen har prosjektet brukt bred tverrfaglig erfaring, blant annet økonom, eiendomsutviklere og sosialantropolog, for å dokumentere effekter, og finne frem til hvordan man har arbeidet for å skape de gode resultatene. Slik finner vi gode metoder som andre kan dra nytte av for å bruke arkitektur som strategisk verktøy i sin verdiskapning, forklarer Skavang.
En annen type merverdi
Nå håper Arkitektbedriftene at arkitektene, byggenæringen for øvrig, og samfunnet generelt skal bli enda mer bevisste på samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold og hvilken type verdiskaping arkitektur faktisk bidrar til. Et eksempel er Færder videregående skole i Tønsberg, der man slo sammen tre yrkesskoler, med økning i elevenes motivasjon og nedgang i lærernes sykefravær som resultat.
– Trivsel og fokus på folkehelse ble lagt inn som overordnede mål allerede i prosjekteringsfasen, og ble hele tiden brukt som rettesnor for de valgene arkitektene tok underveis. Prosessen var vellykket og resultatet er at skolen i dag leverer svært gode resultater, både faglig og psykososialt. Skolen skaper trivsel og motiverte elever og sykefraværet blant lærerne har blitt halvert. Dette viser tydelig hvilken effekt god og gjennomtenkt arkitektur kan ha, avslutter Skavang.
Av Tom Backe
