Når byen utvikles, planlegger ikke utviklerne bare fysiske løsninger. Ingenting kan overlates til tilfeldighetene når en hel hverdag skal planlegges.
– Oslo kommune har som mål å skape en grønnere by med plass til alle. Hvis vi skal lykkes med å lage et inkluderende fellesskap, må vi ha en by med arbeidsplasser og sosiale møteplasser, som lar oss se hverandre og bli kjent på tvers av bakgrunn, alder og sosiale lag, sier prosjektleder for Bykuben i Plan- og bygningsetaten Oslo kommune, Andreas Fadum Haugstad.
Langsiktige planer
Haugstad forteller at det er innbyggerne som står for en stor del av byutviklingen.
– Indirekte ved at de setter premissene som brukere og kjøpere for utbyggere, og direkte gjennom at byen er summen av alle hjemmene, hagene og husene våre, sier han.
Kommunen legger langsiktige planer og setter mål, men byutviklingen er et felles prosjekt mellom alle som bor, bruker og skal bruke byen.
– Byens innbyggere får eierskap til byen gjennom at de opplever tilhørighet, påvirkning og ansvar for byen og nærmiljøet sitt. Når kommunen lager planer for byutvikling, enten det er for byen som helhet eller for mindre områder, er medvirkning en del av arbeidet, sier han.
Knyttes sammen
Kommunikasjon med innbyggerne er viktig. Denne foregår gjennom alt fra sosiale medier og digitale informasjonsmøter til grundige medvirkningsprosesser som borgerpanel.
– Mange av Oslos bydeler og virksomheter prøver ut nye metoder for medvirkning når de skal utvikle lokale byrom og grøntområder. For eksempel deltagende budsjettering på Ulven, dugnad om Olafiagangen eller placemaking på Ullevål skole, sier Haugstad.
Han legger til at byens utvikling kan oppleves som fremmedgjørende i noen tilfeller, der den ikke bygger godt nok på lokale verdier i de forskjellige byområdene.
– Større bevissthet om og inkludering av lokale ressurser som grøntområder, byhistorie og innbyggerengasjement vil skape en mer mangfoldig by, og sikre at fortid og fremtid knyttes sammen, sier han.
I balanse
I en byhverdag preget av grå asfalt, støv og støy er grøntområdene viktige pusterom.
– Menneskets relasjon til naturen har vært beskrevet i filosofi og vitenskap helt siden Aristoteles. Blomster, som vi i dag oppfatter som vakre elementer i bybildet, kunne for eksempel bety mat og lovnad om fremtidig frukt, sier han.
Grøntområdene gir en påminnelse om hvor viktig det er at byen er i balanse med naturen.
– Små skoger, turstier og gressplener inviterer til rekreasjon, lek og til å oppleve planter, dyreliv og insekter på nært hold, sier han.
Haugstad forteller at den fysiske utformingen av byen er helt avgjørende for hvordan det sosiale livet utspiller seg.
– Når vi utvikler et område, kan vi ikke bare tenke på hva som er fint eller hva som lønner seg. Vi må også forstå hvem som bor der og hvem som skal flytte dit, og fylle gatene og lokalene med aktivitet, sier han.
– Hva gjør at de velger å gå eller sykle fremfor andre transportmidler? Vi kan ikke planlegge en by for idealister, byen må være tilrettelagt for en god og bærekraftig hverdag, avslutter han.
Av Katrine Andreassen
