Med nåværende og fremtidige krav for rapportering av bærekraft, vil data bli en viktig del av eiendomsutvikling og drift av bygg, spår eksperter.
Bygg står for omtrent 40 prosent av klimagassutslippene i verden. Dette gjelder alt fra industribygg, til næringsanlegg, til bolighus – og innebærer totalt utslipp i hele byggets livsløp. Med bakgrunn i dette, ser man det voksende behovet for en bærekraftig tilnærming til konstruksjon av bygget – men også innhenting av data fra byggets daglige drift.
– Bærekraft kommer som en kule i eiendomssektoren, sier Christoffer Nicolaisen, senioradvokat i Deloitte.
Med bakgrunn innen både eiendomsutvikling og IT-kontrakter, ser han store, fremtidige muligheter for digitalisering av bygg, og hvordan datainnhenting må bli en prekær del av morgendagens bærekraftige byutvikling.
Morgendagens rapporteringskrav
– Digitalisering er en av de grunnleggende forutsetningene for at bærekraft skal kunne måles, registres og rapporteres til myndighetene på en hensiktsmessig måte, fortsetter han.
Han refererer til EU-taksonomien, som er en klassifisering av bærekraftige aktiviteter i finans og utvalgte sektorer. Dette som tiltak for å nå ambisjonene om utslippskutt innen 2050, og er del av «EUs grønne giv». Taksonomien vil innebære krav om rapportering, for å måle både nåværende tiltak, samt progresjon over tid.
Ler mer om Deloitte og deres tjenester her
Finansdepartementet har sendt til høring et forslag fra Finanstilsynet om gjennomføring av EUs nye bærekraftforordninger gjennom ny lov om opplysninger om bærekraft. Hvilke konkrete krav som vil pålegges bransjene er imidlertid ennå uklart. Sporbarhet av bærekraft i eiendom, bygg og anlegg vil uansett bli sentralt for både investorer og eiendomsbesittere fremover, og datainnhenting i bygg vil derfor være en viktig del av byutviklingen, mener han.
– Data må kunne deles, og det må aktørene være bevisst på fremover.
Blant aktører i bygg finner vi byggeiere, leietakere og investorer, men også brukerne. I tillegg kommer renholdsarbeidere, kantinepersonell, og andre i innbefatning med byggets daglige drift.
Behov for samarbeid
Innrapportering blir nødt til å være et samarbeid mellom aktørene, forklarer Renate Straume, CEO i Varig Technologies.
– Det er snakk om reelle bruksdata i bygg, hvor noe kommer direkte fra leietaker, mens byggeier har ansvar for å samle det.
Her kommer blant annet avfallshåndtering, sier Straume videre.
– Dette er et interessant perspektiv, hvor man har både en leietaker og en byggeier som begge ønsker å bidra, men hvor tradisjonelle leieavtaler gjerne skaper spørsmål og utfordringer rundt ansvar. Dette kan jobbe imot bærekraftsarbeidet.
Forbrukervennlig system
Her skapes det et behov for et transparent system for innhenting og deling av data, som både holder krav om rapportering, men likevel er enkelt og forbrukervennlig, forklarer hun.
Implementering av et slikt, digitalt system vil også sikre fremtidig lønnsomhet, skyter Nicolaisen inn. Dette da taksonomien direkte belønner aktører som innretter seg kravene for bærekraft.
– Eiendom er en av syv bransjer som er plukket ut til å rapportere til myndigheter på miljø, bærekraft og CO2-avtrykk.
Rapporteringskravene kan virke avskrekkende ved første øyekast, tror både Straume og Nicolaisen, men de forsikrer at utviklingen er nærmere enn folk tror, og at det viktigste er å se progresjon over tid.
– I tillegg er Norge ekstra godt rustet til å samle slik data, hvor nesten alle bygg har digitale målere. Det trenger ikke være et smart-bygg, forklarer Straume.
Les mer om Varig Technologies og deres tjenester her
Fremtidig potensiale
Nicolaisen påpeker også potensialet for fremtidens bruk av bygg og eiendom, hvor vi på bakgrunn av pandemien har sett et voldsomt skifte i hvordan forbrukere og bedrifter benytter bolig, og effektiviserer både arbeid, transport og logistikk.
– De aller fleste store bedrifter har i dag «remote work policy» på agendaen. Det har vært et paradigmeskifte der det nå handler om hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge for å få en mest mulig motivert og inspirert medarbeider. På sikt tror jeg vi kommer til å se en transformasjon av byggene rundt oss, fra å være fikserte arbeidsplasser, til å bli møteplasser der et gitt kvadratmeter areal per medarbeider ikke blir like viktig som før, sier Nicolaisen.
Dette vil også kunne endre hvordan vi måler bærekraft, mener Straume. I dag måles forbruk per kvadratmeter.
– Det er nyttig, men det er mer interessant å måle forbruk per brukertime. Jo mer bygget er i bruk, jo høyere forbruk vil bygget ha. Men jo mer effektivt vi kan bruke bygget, jo færre bygg trenger vi å bygge. Og vi kommer aldri til å bygge oss ut av klimakrisen. Vi må bygge mindre.
Av Morten Risberg
