Det står ikke så alt for bra til med mange av de offentlige bygningene våre, men hva kan gjøres for å snu situasjonen?
I en fersk undersøkelse som skal publiseres etter påske har Rådgivende ingeniørers forening undersøkt tilstanden til kommunale og fylkeskommunale bygg som barnehager, skoler, kultur- og idrettsbygg, videregående skoler og administrasjonsbygninger. Konklusjonen er blant annet at vedlikeholdsetterslepet er betydelig, og at utviklingen går i feil retning.
– 70 prosent av bygningene er mer enn 40 år gamle, og svært mange av dem er dårlig tilpasset den driften de er ment for. Det er avdekket mye manglende vedlikehold, noe som blant annet har betydning for innemiljøet. I 2017 påpekte Arbeidstilsynet at inneklimaet var for dårlig på 60 prosent av skolene de besøkte, i 2018 var det fortsatt fire av ti som ikke tilfredsstilte kravene, sier Liv Kari Skudal Hansteen, som er administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening.
Statsbygg har bedre rutiner
Tilsynelatende er det forholdsvis lettere å sette av penger til nye bygg, enn det er å sette av penger til vanlig vedlikehold gjennom hele byggets levetid. Det ser også ut til å være store forskjeller på hvordan Statsbygg forvalter bygningsmassen de har ansvaret for i forhold til hvordan kommuner og fylkeskommuner gjør jobben. Mens Statsbygg gjerne tar med kostnader til å opprettholde en bærekraftig standard i hele livsløpet til bygget i den leien de beregner, er det mer vanlig at kommuner tenker at de ikke trenger å sette av noe mens bygget er nytt, men heller satser på å ta nødvendige større jafs når det trengs.
– Da kan det gå for lang tid før de kommer i gang med vedlikeholdet, og dermed kan det også bli veldig mye mer å ta igjen. Det å ha et jevnt vedlikehold, og å følge en fastlagt plan, er mye bedre, tilføyer Skudal Hansteen.
Hva kan gjøres?
Det første de kan gjøre er å gjennomgå bygningsmassen. Både i henhold til tilstanden, men også i henhold til om arealene virkelig er egnet til driften som skal være i dem.
– Vi sier jo gjerne at de billigste og mest miljøvennlige arealene er de man allerede har. Vi har også et stort fokus på viktigheten av gjenbruk og ombruk av eksisterende bygninger og bygningsdeler, samt at mulighetene for ombygging og vedlikehold av eksisterende arealer bør vurderes nøye før nybyggprosjekter igangsettes. Men allikevel er det mange tilfeller der det faktisk er bedre å rive gammelt og heller bygge noe som er nytt og tidsriktig, enn å drive virksomhet i lokaler som kanskje er alt for store eller uegnet på andre måter, forklarer Skudal Hansteen.
Ta i bruk ny teknologi og tenk nytt
I dag benyttes det digitale modeller når bygg skal prosjekteres. De samme modellene kan også benyttes som digitale tvillinger i resten av bygningenes levetid. Da blir det langt enklere å planlegge vedlikehold og implementere brukerstyrte løsninger for eksempel innen energibruk. Ytterligere bruk av sensorer og IoT-teknologi vil også gjøre bygningsforvaltningen mer smidig.
– For øvrig bør det offentlige sette større krav til leverandørene og utfordre dem til å tenke innovativt. Pandemien har vist oss at det det er mulig å jobbe på andre måter enn vi var vant til, derfor gjelder det å tenke nytt og ta smarte grep. Vi må i hvert fall ikke bygge gårsdagens skole.
Av Tom Backe
