Hos Høgskulen på Vestlandet kombinerer de en teknologisk satsing mot bærekraftperspektivet.
– Vi er en sentral bidragsyter når det kommer til det å dekke kompetansebehovet vi har på Vestlandet for den grønne omstillingen, forteller Jens Kristian Fosse. Han er fungerende dekan ved Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap.
Han har sin bakgrunn fra innovasjonsstudier, og fremhever at bærekraftig utvikling og ansvarlig innovasjon står sentralt i høgskolen. Dette er et viktig grunnlag for høgskolen som ønsker å bidra med kunnskap og kompetanse for bærekraftig stedsutvikling.
– Veldig mye av det vi jobber med har en teknologikomponent. Vi tar i bruk ny teknologi på mange fagområder for å utnytte mulighetene dette gir for studentenes læring og for utvikling av nye smarte bærekraftige løsninger, sier Fosse.
Jens Kristian Fosse
Fungerende dekan ved Fakultetet for ingeniør- og naturvitenskap, Høgskulen på Vestlandet
Klimakunnskap
– Kunnskap om bærekraftig utvikling og klimaendringene er helt essensielt når vi skal håndtere utfordringene verden står overfor lokalt og globalt, forteller studieprogramansvarlig for masterprogrammet Climate Change Management, Marte Lange Vik.
I masterprogrammet tilbyr HVL studentene et nødvendig faglig grunnlag for å håndtere klimautfordringene. De tar inn studenter fra hele verden med ulike erfaringer fra klimaendringer. Slik etablerer de viktige, faglige nettverk mellom studentene og i yrkeslivet.
Marte Lange Vik
Førsteamanuensis ved Institutt for miljø og naturvitenskap, og studieprogramansvarlig for masterprogrammet Climate Change Management, Høgskulen på Vestlandet
– Studiet kombinerer natur- og samfunnsvitenskapelige tilnærminger, som gir studentene både en overordna forståelse i hvordan klimaendringene påvirker oss, og innsikt i hvordan det jobbes med å håndtere klimaendringene på internasjonalt nivå gjennom FN-systemet, sier Lange Vik.
Hun legger til at Sognefjorden og landskapet rundt er et ideelt laboratorium for å studere klimaendringer. Her er det kort vei til isbreene og skred- og flomutsatt terreng, samfunn og infrastruktur i et krevende landskap, og en levende natur rett utenfor undervisningslokalene.
– I år jobber vi med å utvikle og utvide utvekslingsmulighetene for Climate Change Management, slik at det kan bli større valgfrihet og større mulighet for spesialisering i ulike retninger på mastergraden.
SURROUND-prosjekt
Utover undervisning, jobber Lange Vik med det NFR-finansierte forskningsprosjektet SURROUND, som omhandler hva som skal til for å skape bærekraftige tettsteder i Norge, og er et samarbeidsprosjekt mellom HVL, Vestlandsforsking og NMBU. SURROUND er en forkortelse for «Sustainable urbanisation requirements of small and medium-sized urban settlements and their surroundings», og omtales som «Vilkår for bærekraftig tettstedsutvikling».
– Vi studerer endringer i et utvalg byer og tettsteder, og peker på utvikling som har vært mer eller mindre heldig for innbyggere, landskap og miljø. Vi er interesserte i om det er mulig å få til et godt samspill mellom stedsutvikling som er i tråd med globale miljømål og som samtidig skaper gode lokalmiljø, sier hun.
Liv Norunn Hamre er også førsteamanuensis ved Institutt for miljø og naturvitenskap, og studieprogramansvarlig for Bachelor i Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur. Hamre og Lange Vik leder hver sin arbeidspakke som inngår i prosjektet.
Liv Norunn Hamre
Førsteamanuensis ved Institutt for miljø og naturvitenskap, og studieprogramansvarlig for Bachelor i Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur
– Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur henter inn 30 studenter hvert år, og er et godt innarbeidet studium, som har svart godt på behovene ute i samfunnet gjennom alle de årene det har eksistert, sier Hamre.
I prosjektet belyser de forsking på urbanisering og bærekraft.
– I min studie ser vi på landskapsøkologi og det grønne skiftet, og hvordan vi skal utvikle bærekraftperspektivet til byer og tettsteder, for innbyggere og for naturen.
Det er fint å ha studentene med i prosjektet til å løse oppgavene, legger hun til, og poengterer at det er et stort behov for flere grønne arealplanleggere og forvaltere.
Tett samarbeid med næringslivet
Fakultetet har en stor kontaktflate mot arbeidslivet i regionen, og samspillet mellom skolen og næringslivet spiller en sentral rolle.
– Det er en enorm verdi for oss at vi klarer å levere relevant kompetanse, samt kjenne godt til forsknings- og kompetansebehovet ute i omgivelsene våre, sier Fosse.
– Utdanningene må trekke arbeidslivet inn i mye større grad, for slik blir kjennskapen til arbeidslivet styrket. Det tette samarbeidet bidrar til at studiene blir sterkere og mer relevante, og styrker kvaliteten. Det er en gjensidig effekt, legger han til.
Instituttleder for byggfag, Arve Leiknes er enig, og forteller om da skolen var på et spennende feltkurs på Røst i Lofoten.
– Vi var der oppe i to uker, og så på hvordan vi kunne oppgradere matrikkelkartet som viser eiendomsgrenser for hele landet. Dette er et viktig prosjekt for det gir oss nye og bedre metoder for forvaltning av hvordan arealene blir brukt. Arealene er stort sett alltid knyttet til eiendommer, og god oversikt over eiendommer og grensene mellom eiendommene bidrar til sikkerhet i arealforvaltningen, sier han.
Arve Leiknes
Instituttleder for byggfag, Høgskulen på vestlandet
Prosjektet på Røst bidrar til metoder for å få bedre oversiktlige eiendomsforhold og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger i henhold til bærekraftig utvikling av areal.
– Det var lærerikt å bidra på å utvikle metoder for å gjøre det mer riktig og møte grunneier. Det gjør jo noe med miljøet når klassen er på tur sammen, sier han.
Leiknes forteller at studiene har blitt preget av corona-situasjonen, men at de ser en utrolig viktig utvikling i digital undervisning.
– Digitalisering er bra for undervisningen, men den sosiale dimensjonen blir utfordringen videre og det vi må fokusere mest på fremover, sier han.
Institutt for byggfag tilbyr utdanning på bachelor- og masternivå og er involvert i forskingsprosjekt bade nasjonalt og internasjonalt. Forskning og utdanning ved instituttet inkluderer BIM, arealplanlegging, bærekraftig utvikling i byggenæringen, og miljø, plan og infrastruktur.
Inspirasjon fra klasserommet
Klimautfordringene er globale, og hos HVL vil studentene kunne ta i bruk naturvitenskaplig kunnskap i arbeidet med å redusere utslipp og tilpasse samfunnet klimaendringene.
– Naturen og kloden er grunnlaget for all utvikling, og hvis vi ikke lærer oss å ta hensyn til og ivareta denne på en god nok måte, undergraver vi vår egen eksistens, sier Lange Vik og fortsetter;
– Dette er kjernen i bevegelsen «skolestreik for klimaet», som legger press på voksne og myndighetsutøvere for å ta modige grep i klimapolitikken.
– Jeg syns det er utrolig inspirerende å møte noen av disse ungdommene i klasserommet, slik som våre studenter i Climate Change Management-programmet, avslutter hun.
Bli med inn i fremtiden. Se studiemuligheter på HVL her.
Av Julie Malvik
