Byggenæringen er en evighetsnæring – og i det ligger det også at det alltid vil være ulike former for byggevirksomhet i samfunnet. Aktiviteten og takten er ulik, men behovene varierer i takt med endringene ellers i samfunnet. Noe som vil prege byggenæringen fremover er å sørge for å planlegge og bygge bærekraftig.
BNL har arbeidet med miljø, energi og klima siden første driftsår i
1998. Ved kompetanseoppbygging er det oppnådd gode resultater på mange
områder. De viktigste satsningene har vært innen byggavfall,
miljødeklarasjoner (som bygger på livsløpsanalyser), byggemiljø
(kjemikalier, materialer, energi, klima, avfall, med mer),
energieffektivisering, bygningsbevaring, og bo- og infrastrukturtiltak. I
de siste har vi også fått på plass, med god hjelp fra BNLs 15 bransjer,
en analyse av den sirkulære økonomien for bygg, anlegg og eiendom. Vi
har blant annet sett på hvilke tiltak som må settes inn og hvordan disse
tiltakene er plassert miljømessig i forhold til hverandre. Men det er
fortsatt en lang vei å gå for vår næring, og vi ønsker fortsatt å bidra.
Krav til bærekraft
Hvert år sender BNL ut en spørreundersøkelse til 3500 daglige ledere i våre bransjeforeninger. Vi stiller mange av de samme spørsmålene hvert år, og vi er alltid like spent på å se hvordan de generelle trendene påvirker våre bedrifters markedssituasjon. I år, som de siste årene, er optimismen fortsatt høy i næringen. Nesten halvparten av bedriftene tror at 2019 blir bedre enn 2018. Samtidig er det færre bedrifter som tror at 2019 blir dårligere enn året før. Bedriftene er gjennomgående mer optimistiske på egne vegne, enn på Norges økonomi.
Nytt av året er at vi har stilt spørsmål om krav knyttet til bærekraft. Undersøkelsen stadfester at kundene begynner å stille krav til bærekraft, og vi ser også at mange bedrifter har dette høyt på agendaen. Det vanligste kravet bedriftene møter, er krav til kvalitet på materialer, levetid og utslipp fra materialproduksjon. Nesten en av tre bedrifter har møtt dette kravet, nummer to på listen er krav til avfallsreduksjon. 22 prosent har fått krav til miljøsertifisering. Her er det naturlig nok også store bransjeforskjeller, men det er en klar utvikling og større bevissthet rundt dette nå, enn det har vært tidligere, og byene, kanskje spesielt Oslo kommune, har hatt høye ambisjoner rundt dette.
Jon Sandnes
Administrerende direktør, BNL
Foto: BNL
Transport – alle arealers mor
Det er også noen viktige overordnede grep som må tilrettelegge for bærekraftige byer. Jeg pleier å si at transport er alle arealers mor. Veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det vil være et av de viktigste tiltakene for å redusere klimabelastningen. For å oppnå dette, er det nødvendig med en lagt sterkere samordning av areal- og transportpolitikken. Vi må også bygge konsentrert ved kollektivknutepunktene, og staten må bidra langt sterkere til å utvikle kollektivløsninger i og rundt byene, og ikke minst, som Statsbyggsjefen uttaler, utnytte eksisterende arealer best mulig.
Vi har sett nok av eksempler på hva som skjer om man ikke klarer å få til den riktige miksen i stedsutvikling, og hvor man ender opp med at mange arealer står tomme store deler av døgnet. Dette handler om evne til å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og koble nettopp arealpolitikken for konsentrert bolig- og næringsutvikling sammen med planer og virkemidler for et effektivt og miljøvennlig transportsystem i de ulike byregionene. Og nettopp i disse planene må de offentlige kjenne sin besøkelsestid når det gjelder lokalisering av store offentlige institusjoner: Her må man så langt som mulig tenke kollektivløsninger, mer enn ledig tomtearealer – til det beste for de som skal jobbe der, brukerne og ikke minst miljøet.
Bruk av eksisterende arealer
Vi må også bli mer bevisst på hvordan vi forvalter eksisterende arealer og konstruksjoner. I dag tar mange profesjonelle byggherrer ansvar for å bygge nye, bærekraftige bygg, gjerne med høy miljøsertifisering. Det er bra, men vi savner ofte en helhetlig vurdering. Den bestående bygningsmassen på tomten tas for sjelden med i miljøregnestykket. For eksisterende bygningsmasse vil forlenget levetid være et viktig tiltak både med hensyn til ressursbruk og klimagassutslipp. Vi har mange gode eksempler for hvordan gamle industriområder har blitt transformert til kjøpesentra og boliger. Det gir i tillegg en trivselsmessig dimensjon som er høyt verdsatt av brukerne.
Jeg slår et slag for å transformere mer av den bygningsmassen vi har på steder med god lokalisering til kollektivtransport. Vi har en byggenæring som kan energieffektivisere, rehabilitere og restaurere på en bærekraftig måte.
Av Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL
