På REMA 1000 sitt nye lagerbygg på Vinterbro har de gjennomført det som er Norgeshistoriens hittil største enkeltinnkjøp av solceller i et solcelleanlegg. Det nyskapende flattaksanlegget har en kapasitet på hele 2,5 MWp – nok til å dekke energibehovet til 120 eneboliger.
– I REMA 1000 er vi opptatt av å drive både effektivt og miljøvennlig. Med denne løsningen henter vi ut stordriftsfordeler i form av både energi- og kostnadsbesparelser, som er en vinn-vinn-situasjon for oss, uttaler Beate Storsul, administrerende direktør i REMA Distribusjon.
– Dette er en solskinnshistorie. Med en fremtidsrettet byggherre og kunde som tør å stille krav om bruk av den nyeste teknologien, har vi sammen skapt store besparelser for REMA 1000 og solcellemarkedet for øvrig, sier Håkon Hartmark Person i Multiconsult.
Multiconsult står bak konseptet, mens Solcellespesialisten vant anbudskonkurransen for byggingen av solcelleanlegget, som leverer 1,9 millioner kilowattimer i året.
– Sammen med Solcellespesialisten og REMA 1000 har vi gjennom dette Enova-støttede prosjektet drevet utviklingen i hele bransjen framover, slår han fast.
Kostnadskutt på 15 prosent
Gjennom innovative teknologivalg oppnås en kostnadsbesparelse på opptil 15 prosent i forhold til det som hittil har vært standarden i bransjen. Ifølge Person er de trolig de første i Europa til å flytte teknologien som brukes i bakkemonterte solkraftanlegg opp på taket.
– Ved at vi flyttet kraftverksmoduler opp på taket får vi samme stordriftsfordeler som en solpark, samtidig som det fører til en betydelig kostnadsreduksjon knyttet til ressursbruk og arbeidskraft.
Prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør forteller at profilen til lagerbygget gjør at solceller er desidert best egnet.
– Distribunalen inneholder både tørrlager, kjølelager og fryselager, som passer solcelleanlegg veldig godt. Spesielt kjøleanlegget og fryselager har en forbruksprofil som øker betraktelig med varmen ute for å holde ting temperert, men det er også på denne årstiden man får mest effekt ut av solcellene, sier han.
Ulrik Rør
Prosjektleder i Solcellespesialisten
Redusert materialbruk og energikostnader
På anlegget har de benyttet en ny type solcellemoduler der hver celle er delt i to, som medfører lavere tap i solcellepanlet og igjen høyere virkningsgrad. De har også tatt i bruk ny infrastruktur på anlegget fordi de bruker 1500V-teknologi, som kutter ressursbruken og kostnadene betydelig.
– Tidligere anlegg i Norge har vært på 1000V på likestrømssiden, altså spenningen man opparbeider seg i en serie med solcellepaneler. Grensen for elektriske lavspenningsanlegg er maks 1500V på likestrømssiden eller 1000V AC, men det har lenge vært standard å ha 1000V i solcelleanlegg, som har påvirket tilbudet i markedet, forteller Rør.
– På større anlegg har det nå åpnet opp for 1500V-utstyr fordi det fører til mindre kabeltap på store anlegg. 1500V-moduler gir flere paneler i serie, som gjør at vi bruker mye færre kabler og får mye lavere effekttap i kabler. I tillegg medfører det færre komponenter og komponenter med høyere energitetthet nedstrøms i anlegget. Dette er et av de mest oversiktlige og ryddige anleggene vi har satt opp, sier Rør.
Rør forteller videre at solcelleanlegg på flate tak i denne størrelsen er noe av det mest prisgunstige og effektive man kan bygge.
– Det gir oss en enkel og oversiktlig arbeidsplass, særlig med tanke på HMS, så vi lettere og raskere kan installere store anlegg. Vi sparte også masse på å montere anlegget fire meter fra kanten av taket, siden HMS-kravene da blir mindre omfattende.
Automatisert power-switching med vekselrettere på 100 kW
Rør forteller at mens man vanligvis har man drevet litt laststyring ved å flytte lasten etter behov på døgnet, så kjører de her produksjonsstyring for å ytterligere øke byggets direkte egenforbruk av solenergi.
– Vi har levert en egenutviklet Solar Power Switch for å styre hvilken av de fire tavlene i bygget som det er mest økonomisk å sende den produserte solenergien til, som er ganske unikt, forteller han.
De er nå i gang med å automatisere denne prosessen i samspill med et innovativt energisystem.
– Vi jobber nå med en løsning for forecast av solcelleanlegget, der vi basert på værvarslet kan forutsi hvor mye kraft som produseres i de enkelte timene gjennom dagen. Når vi kjenner fremtidig kraftproduksjon kan vi planlegge forbruket, og vi jobber også med et system for dynamisk fordeling av solkraft på tvers av el-tavlene, avslutter Rør.
Solcellespesialisten har lang erfaring med solcelleanlegg på flate tak. Les mer her.
Av: Delta V
